ADHD-hjerneskanning: Har den noen skjulte sannheter?
Julia Ovcharenko, administrerende direktør i Numo
May 22, 2024
Å leve med ADHD er et vanvittig eventyr, og det vanvittige begynner allerede når du prøver å forstå hva som skjer inne i hodet ditt.
Før du får en ADHD-diagnose og får vite hvor mye behandling du trenger, vil legen som regel la deg gjennomgå en rekke psykologiske og fysiske undersøkelser og tester. Men feildiagnoser er likevel ikke sjeldne. Derfor leter helsepersonell etter andre metoder som kan bidra til å stille en nøyaktig ADHD-diagnose.
På grunn av den nevroutviklingsmessige karakteren til ADHD har forskere de siste tiårene tatt i bruk ulike hjerneskanningsteknikker for å utforske særegenheter ved hjernen til personer med ADHD.
Vi elsker alle å snakke om hvordan ADHD-hjernen fungerer annerledes enn den normale hjernen, men hvordan fungerer den egentlig?
La oss ta steget inn i hjerneskanningens fascinerende verden og se hvordan den forandrer ting!
I dag skal vi lære alle de tingene, som..:
Hva er egentlig hjerneskanning?
Viser ADHD seg på en konkret måte på MR- eller andre skanninger?
Kan hjerneskanning fortelle oss noe meningsfullt om ADHD?
I nevrovitenskapens dynamiske verden har ulike hjerneskanningsmetoder blitt avgjørende for forskning på og diagnostisering av ulike nevrologiske tilstander. Hver metode har sitt eget unike perspektiv på hjernens forviklinger. Noen av disse metodene lokaliserer effektivt svulster og abnormaliteter i hjernen, områder med hevelser eller blødninger, mens andre kan spore hjerneaktivitet.
Derfor er det ikke rart at noen metoder brukes hyppigere i ADHD-relatert forskning. Blant de viktigste aktørene er disse tre:
CT kombinerer en rekke røntgenbilder tatt fra ulike vinkler av hjernen. Den gir mye mer detaljert informasjon om hjernen din enn en vanlig røntgenundersøkelse. CT-skanninger kan avsløre strukturelle endringer i hjernen, noe som kan være nyttig for forskere som studerer effekten av ADHD-medisinering.
fMRI er den mest brukte avbildningsmetoden i dagens psykiatriske forskning(1). Metoden registrerer endringer i blodstrøm og oksygennivå i hjernen for å visualisere hjerneaktiviteten. Det er en trygg og svært prospektiv hjerneavbildningsmetode, og den gjør det mulig for medisinske forskere å forstå de nevrobiologiske mekanismene bak ADHD.
I likhet med fMRI kan PET-undersøkelser også påvise områder med høyere hjerneaktivitet. Men i stedet for å spore oksygennivået, bruker PET et radioaktivt sporstoff som bindes til glukose i blodet. Mer glukose går til en del av hjernen - det skjer mer aktivitet der. På samme måte som med fMRI kan forskerne sammenligne hjernefunksjonen til personer med og uten ADHD ved hjelp av denne metoden.
I tillegg til disse velkjente metodene finnes det andre teknikker som nærinfrarød spektroskopi (NIRS), som måler hjernens oksygenmetning, magnetencefalografi (MEG), som måler magnetfeltet fra nevronenes elektriske aktivitet, enkeltfotonemisjonscomputertomografi (SPECT), voxelbasert morfometri (VBM) og mange andre kompliserte forkortelser som vi ikke skal gå nærmere inn på i denne artikkelen. Til sammen representerer disse den sofistikerte verktøykassen forskerne bruker for å løse mysteriene i menneskehjernen.
Kan man se på hjerneskanningen at en person har ADHD?
Med tanke på de mange ulike hjerneavbildningsmetodene som finnes, kan noen av dem gi en sikker diagnose. Men dessverre er ikke det tilfellet - i hvert fall ikke ennå. Jeg vet at det er litt trist.
Bruk av hjerneskanning for å analysere hjernen til personer med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser er en relativt ny praksis. Og den brukes sjelden til å stille kliniske diagnoser. Men det skyldes ikke bare at metoden er ny og at det mangler forskning på området.
Problemet er at hjerneskanningsmetodene har sine begrensninger - de er ikke følsomme nok til å være nøyaktige i enkelttilfeller, og de kan ikke bidra til å skille ADHD fra andre tilstander. Disse skanningene er ennå ikke standardisert og godkjent for utstrakt klinisk bruk i ADHD-diagnostikken.
Men det betyr ikke at hjerneskanning ikke har noe håp om å bli en av de viktigste metodene for å diagnostisere nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD. Mange forskere mener at det ligger et stort potensial i å bruke hjerneskanning til å analysere mental helse. De har til og med skapt et begrep for denne kliniske praksisen - psykopatologi. Det er ikke offisielt anerkjent ennå, men det har en kul klang.
For å gå tilbake til hjerneskanningene av folk med ADHD - kan de være nyttige på noen måte? La oss se nærmere på det.
Hva kan hjerneskanninger fortelle oss om ADHD?
Det finnes altså spennende forskning som tyder på at ADHD kan være knyttet til strukturelle forskjeller i hjernen, og at disse forskjellene kan påvises i hjerneskanninger.
Forskerne som har studert hjernen til tenåringer med ADHD ved hjelp av VBM, har funnet ut at flere hjerneområder er unormalt mindre hos ungdom med ADHD sammenlignet med dem som ikke har det. Det viser seg at folk med ADHD har litt mindre volum av grå substans i den fremre cingulære cortex (2).
Nå tenker du kanskje: "Flott! Snart kan legene bare kaste et blikk på den grå substansen min og stille diagnosen ADHD." Vel, ikke så fort. Så enkelt er det ikke.
En annen studie undersøkte forskjellene mellom hjernen til barn med nydiagnostisert og ubehandlet ADHD og friske barn på samme alder ved å analysere MR-skanninger av hjernen deres gjennom en kurveball. Det ble ikke funnet noen signifikante volumavvik i grå eller hvit substans.
Denne studien er verdt å nevne på grunn av en annen oppdagelse. Den viste at barn med ADHD hadde endringer i formen på tre hjerneområder - venstre tinninglapp, den bilaterale cuneus og områdene rundt venstre sentrale sulcus (3). Dessuten viste skanningen også forskjeller mellom ulike undertyper av ADHD. Dette er et svært lovende funn, ettersom det skilte barn med ADHD fra friske kontrollbarn med 74 prosent nøyaktighet og ADHD uoppmerksom fra kombinerte ADHD-undertyper med 80 prosent nøyaktighet.
Slik forskning viser hvordan bruk av hjerneskanning i evalueringen av pasienter som kan ha ADHD, kan forbedre diagnosens nøyaktighet. Det kan også bidra til å diagnostisere ADHD tidligere, slik at psykiaterne kan starte adekvat behandling tidligere.
Men det er ikke alt disse skanningene kan brukes til. Hjerneskanningene kan hjelpe oss å forstå hvordan ADHD-medisiner kan påvirke hjernen vår og forbedre de eksisterende ADHD-behandlingene. Det har allerede skjedd. Forskere oppdaget at metylfenidat, et vanlig sentralstimulerende middel som foreskrives mot ADHD, kan utløse endringer i hjernens hvite substans hos barn (4). Bare fire måneders behandling med metylfenidat førte til endringer i fordelingen av hvit substans, så forskerne delte sine bekymringer om mulige langtidseffekter av metylfenidatbehandling og oppfordret leger til ikke å skrive ut for mye metylfenidat med mindre det er absolutt nødvendig.
Hva er poenget? Forskerne har bare skrapt i overflaten av de mange mulighetene som ligger i å bruke hjerneskanning i diagnostisering og behandling av ADHD, og mer forskning vil komme.
Konklusjon
Selv om ulike hjerneskanningsteknikker og -metoder har eksistert lenge, er bruken av dem til å diagnostisere ADHD fortsatt relativt ny og full av utfordringer og begrensninger. Men etter hvert som bildesystemene utvikles, blir mer sofistikerte, følsomme og skarpere, og forskerne gjennomfører flere studier, er det en mulighet for et stort skifte. Vi kan bli vitne til en transformasjon der MR og andre hjerneskanningsmetoder blir de primære verktøyene for diagnostisering av ADHD i en ikke så fjern fremtid.
Men hvis du tror at du kanskje har ADHD, er det ingen vits i å vente i flere tiår på at forskerne skal utvikle en superkul og nøyaktig hjerneskanning som kan bekrefte eller avkrefte mistanken din. Frykt ikke, min venn! Du kan begynne med å fullføre vår morsomme lille tilpasning av en test som opprinnelig ble utviklet av hjernene ved Harvard Medical School, New York University Medical School og Verdens helseorganisasjon, og sjekke om symptomene dine samsvarer med ADHD. Den er kanskje ikke like prangende som en MR-undersøkelse og vil ikke gi deg en konkret diagnose, men det er et solid første skritt. Se på det som inngangsbilletten til å finne ut av de fantastiske særegenhetene i din unike og vakre hjerne. La eventyret begynne!
.-min.png)
