Føler du deg overveldet, spredt og ufokusert? Har du problemer med å konsentrere deg og holde fokus lenge nok til å fullføre et prosjekt?

Tenk om dette begynner å høres ut som hverdagen din. I så fall kan det være på tide å vurdere om det du opplever er mer enn bare travelt - det kan være ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Slapp av - å vite hva ADHD egentlig er, kan bidra til å endre hvordan du ser på ting.

La oss se nærmere på denne tilstanden og utforske mulighetene som ligger i å leve med denne lidelsen!

[Årsaker]Hva forårsaker ADHD? Vitenskapen bak

Kort sagt: Vi vet ikke helt ennå, men studier tyder på at genetikk og miljø er medvirkende faktorer. En teori går ut på at ADHD kan være knyttet til hormonet dopamin, som spiller en avgjørende rolle for oppmerksomhet, motivasjon og belønning.

ADHD og dopamin

Det korte svaret: ADHD = lite dopamin. Personer med ADHD har mindre av signalstoffet dopamin i hjernen enn nevrotypiske personer, særlig i prefrontal cortex.

Prefrontal cortex er ansvarlig for å kontrollere følelser, oppmerksomhet og atferd. Lave dopaminnivåer fører til konsentrasjonsvansker, motivasjonsproblemer og nedsatt evne til å regulere impulser.

ADHD - emosjonell dysregulering

Emosjonell dysregulering kjennetegnes av vanskeligheter med å håndtere følelser, noe som resulterer i impulsivitet og dårlig beslutningstaking. Dette kan føre til usikker seksuell aktivitet, rusmisbruk, pengebruk etter innfall og andre negative konsekvenser.

ADHD-stimulering

Former for ADHD-stimulering:

• Overstimulering. Dette kan oppstå når det er for mange sanseinntrykk, noe som kan føre til angst, irritabilitet og rastløshet.
• Understimulering. Det kan føre til kjedsomhet, manglende motivasjon og problemer med å sette i gang oppgaver.
• Ventetilstand. Det er en tilstand av inaktivitet, som kan utløse utålmodighet, frustrasjon og distraherbarhet. Disse formene for stimulering kan ha stor innvirkning på personer med ADHD og påvirke hverdagen og trivselen.

[3 typer ADHD]De 3 typene ADHD: Hva er de?

ADHD-symptomer kan variere betydelig fra person til person. Å forstå forskjellene mellom de tre formene for ADHD gjør det mulig for personer med ADHD og deres familier å etablere effektive behandlingsstrategier.

Uoppmerksom type ADHD

Uoppmerksom ADHD (ADD) er den første undertypen. Personer med uoppmerksom ADHD har problemer med å være oppmerksomme og kan ha vanskeligheter med å holde fokus på et emne over lengre tid eller å fullføre gjøremål. I tillegg kan de gi inntrykk av å være glemsomme eller uorganiserte, ha problemer med å følge anvisninger og unngå aktiviteter som krever vedvarende mental anstrengelse.

Hyperaktiv-impulsiv type ADHD

Personer som har ADHD av hyperaktiv-impulsiv type, er energiske og impulsive, men kan likevel fint følge med på det som skjer rundt dem. De kan ha problemer med å sitte stille, være urolige eller rastløse og snakke mer enn andre. De kan også avbryte andre ofte og oppføre seg impulsivt uten å tenke på de potensielle konsekvensene av handlingene sine.

Kombinert type ADHD

Kombinert ADHD er den vanligste formen for ADHD, med både oppmerksomhets- og hyperaktivitetsproblemer. Det gjør det vanskelig å fokusere, kontrollere impulser og styre energien.

[Tegn og symptomer]Tegn og symptomer på ADHD

ADHD er komplisert. Den manifesterer seg forskjellig fra person til person. Men noen symptomer og atferder oppleves av et stort antall mennesker.

Kognitive tegn og symptomer

• Hjernetåke er vanlig for personer med ADHD. Det kan beskrives som en mental tåke eller manglende evne til å fokusere på bestemte aktiviteter.
• ADHD-lammelse er en tilstand der en persons hjerne har en følelse av at den ikke er i stand til å utføre oppgaver eller foreta vurderinger. Dette kan føre til at man utsetter eller unngår problemet, noe som gjør følelsen av å være overveldet og stresset enda verre.
• ADHD-spiseforstyrrelse. Personer med ADHD sliter ofte med å huske å spise regelmessig, noe som fører til uforutsigbare spisemønstre og gjør det vanskelig å opprettholde et sunt kosthold.
• Eksekutiv dysfunksjon ved ADHD. Det viser seg som vanskeligheter med å planlegge, organisere og prioritere arbeidet. Personer med ADHD kan ha vanskeligheter med å utføre arbeidet og holde tritt med pliktene sine, noe som kan være et stort problem.
• Boooooredom er viktig for personer med ADHD, siden hjernen trenger nye opplevelser og stimuli. Dette kan gjøre det utfordrende å fokusere på oppgaver og bidra til en tilbøyelighet til å oppsøke nye opplevelser.

Følelsesmessige tegn og symptomer

• Utbrenthet. Personer med ADHD kan være mer utsatt for utbrenthet på grunn av kravene som stilles for å håndtere tilstanden og de utfordringene den kan medføre i hverdagen.
• ADHD-maskering er en atferd der personer med ADHD skjuler eller bagatelliserer symptomene sine i sosiale situasjoner. Dette kan være utmattende og føre til en følelse av utenforskap og ensomhet.

Oppsiktsvekkende tegn og symptomer

• ADHD-sensorisk overbelastning: Noen ganger blir personer med ADHD overveldet av høye lyder, mye aktivitet eller for mye stimulering. Dette kan gjøre det vanskelig å fokusere på det som er viktig, og kan til og med få dem til å stenge av.
• Kroppsfokusert repetitiv atferd ADHD: Personer med ADHD er mer tilbøyelige til å rive seg i håret eller pirke i huden når de føler seg engstelige eller stresset. Det er som en mestringsmekanisme.

‍

[Diagnose]Hvordan diagnostiseres ADHD?

ADHD diagnostiseres gjennom en grundig utredning hos barnelege, psykiater eller psykolog. Prosessen innebærer innhenting av informasjon fra sykehistorien, kliniske intervjuer og atferdsspørreskjemaer. Disse vurderingene er utformet for å identifisere tilstedeværelse, hyppighet og alvorlighetsgrad av ADHD-symptomer og utelukke andre potensielle årsaker.

ADHD-diagnose hos voksne

Du kan få diagnosen ADHD, selv om du ikke har hatt den i barndommen. For å få diagnosen hos voksne må følgende kriterier være oppfylt:

1. Sukkene og symptomene må være til stede i flere situasjoner (hjemme, på jobb, i sosiale sammenhenger).
2. Sukkene og symptomene må ha vedvart i minst seks måneder, og de må anses som aldersuhensiktsmessige og overdrevne.
3. En annen psykisk lidelse, medisinsk tilstand eller rusmiddelbruk må ikke bedre forklare symptomene.
4. Noen av symptomene må ha vært til stede før fylte 12 år.

Prosessen begynner vanligvis med et klinisk intervju og selvrapporteringsskjemaer, for eksempel ASRS (Adult ADHD Self-Report Scale) eller CAARS (Conners' Adult ADHD Rating Scale). I tillegg innhentes en detaljert anamnese om symptomer i barndommen, skoleprestasjoner og sosiale interaksjoner for å gi ytterligere bakgrunnsinformasjon.

ADHD-diagnose hos kvinner

ADHD hos kvinner er i sterk vekst i dag på grunn av populariseringen av ADHD i sosiale medier. Kvinner blir ofte udiagnostiserte eller feildiagnostiserte på grunn av forskjellene i fremtoning sammenlignet med menn.

Kvinner med ADHD er mer tilbøyelige til å vise uoppmerksomme symptomer og internalisere problemene sine, noe som kan forveksles med angst eller depresjon.

For å diagnostisere ADHD hos kvinner må legene ta hensyn til disse kjønnsspesifikke forskjellene og skreddersy utredningen deretter. Det kan innebære å administrere kjønnssensitive spørreskjemaer, for eksempel Barkley Adult ADHD Rating Scale (BAARS-IV) for kvinner, og gjennomføre intervjuer som utforsker de unike utfordringene kvinner med ADHD står overfor, for eksempel når det gjelder å håndtere husarbeid, jobb og parforhold.

ADHD-diagnose hos barn

Det kan være utfordrende fordi typisk atferd i barndommen overlapper med ADHD-symptomer.

Barnet må vise symptomer i flere miljøer (hjemme, skole, sosiale aktiviteter) og ha vedvarende symptomer i minst seks måneder for å få en diagnose. I tillegg må symptomene forstyrre barnets funksjon i disse miljøene og ikke kunne tilskrives en annen psykisk eller fysisk tilstand.

Den diagnostiske prosessen for barn innebærer innhenting av informasjon fra foreldre, lærere og barnet selv. Dette kan omfatte atferdsskalaer, for eksempel Conners 3 eller Vanderbilt Assessment Scale, samt kliniske intervjuer og direkte observasjon. Det er viktig å involvere alle relevante parter for å få en helhetlig forståelse av barnets atferd og opplevelser.

ADHD og andre lidelser

ADHD går på tvers av andre lidelser og fører noen ganger til forvirring og feildiagnostisering. Her skal vi se nærmere på sammenhengen mellom ADHD og autisme, borderline personlighetsforstyrrelse (BPD), tvangslidelse (OCD) og bipolar lidelse.

Vi vil også vise forskjellene mellom ADHD og angst og viktigheten av en nøyaktig diagnose.

1. ADHD og autisme

ADHD og autisme er de mest populære nevroutviklingsforstyrrelsene. De har overlappende symptomer, som vansker med sosial interaksjon, impulsivitet og problemer med eksekutive funksjoner.

Omtrent 30-50 % av personer med autisme har også ADHD. Det er svært viktig å gjenkjenne og håndtere begge tilstandene når de opptrer samtidig, da hensiktsmessige tiltak kan forbedre livskvaliteten til de berørte betydelig.

2. ADHD og BPD

Ustabilt humør, ustabilt selvbilde og ustabile relasjoner kjennetegner borderline personlighetsforstyrrelse eller BPD. ADHD og BPD kan ha lignende symptomer, som impulsivitet og emosjonell dysregulering.

Omtrent 10-20 % av personer med ADHD kan også ha BPD.

3. ADHD og tvangslidelser

Symptomer på tvangslidelse (OCD) er tilbakevendende, påtrengende tanker (tvangstanker) og repetitiv atferd (tvangshandlinger).

Felles for ADHD og tvangslidelser er at de har problemer med oppmerksomhet og fokus. Men de skiller seg fra hverandre på avgjørende punkter. ADHD er for eksempel forbundet med impulsivitet, mens et overdrevent kontrollbehov kjennetegner OCD.

I dag har 3-12 % av personer med ADHD også OCD.

4. ADHD og bipolar lidelse

Symptomene på ADHD og bipolar lidelse overlapper hverandre når det gjelder impulsivitet og uoppmerksomhet.

Bipolar lidelse er en stemningslidelse som kjennetegnes av perioder med ekstreme oppturer (mani) og nedturer (depresjon). Men humørsvingningene ved bipolar lidelse er mye mer utfordrende enn hos personer med ADHD.

Rundt 10-20 % av alle med ADHD kan også ha bipolar lidelse.

5. Forskjellen mellom ADHD og angst

Felles symptomer: rastløshet og konsentrasjonsvansker.

Angst kjennetegnes av overdreven bekymring og frykt. ADHD innebærer utfordringer knyttet til oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.

Feildiagnostisering av ADHD

Feildiagnostisering er dessverre vanlig på grunn av overlappende symptomer mellom ADHD og andre lidelser. Selvtester er utmerkede, men gå til legen.

[Behandling]Behandling for ADHD

Medisiner for ADHD

Medikamenter brukes ofte som førstelinjebehandling av ADHD. Stimulerende legemidler, som Ritalin og Adderall, øker dopamin- og noradrenalin-nivået i hjernen, mens ikke-stimulerende legemidler, som Strattera, øker noradrenalin-nivået.

Medisiner kan i betydelig grad forbedre fokus, oppmerksomhet og impulskontroll hos personer med ADHD. Men husk: "Piller lærer ikke ferdigheter."

Sammen med coaching og CBT kan det gi en betydelig langtidseffekt.

Behandling av ADHD

Terapi kan hjelpe deg med å håndtere ADHD-symptomene dine. Gjennom kognitiv atferdsterapi (CBT) kan personer med ADHD lære å regulere impulser og forbedre organisasjonsevnen. Det hjelper også mot angst, tristhet, lav selvtillit osv.

[Strategier]Strategier for å leve med ADHD

Håndteringen av ADHD kan være komplisert, men det finnes mange måter å hjelpe personer med ADHD til å leve lykkelige og tilfredsstillende liv til tross for tilstanden. Her følger noen nyttige tips for å håndtere ADHD:

Metoder for å holde fokus til tross for ADHD

• Del opp ting i mindre, mer gjennomførbare deler.
• Vær tydelig når det gjelder mål og tidsfrister.
• Arbeid i et rolig og velorganisert miljø.
• Sørg for minst mulig distraksjoner ved å jobbe i et ryddig rom - Bruk visuelle hjelpemidler som kalendere og huskelister for å holde orden.

Produktivitetsstrategier for personer med ADHD

• Finn ut hva som er de mest presserende oppgavene dine, og jobb med dem først.
• Hold deg i rute ved å sette en tidtaker eller bruke stoppeklokke, og ta regelmessige pauser for å unngå utbrenthet.
• Motiver deg selv ved å snakke positivt til deg selv.

Rutinen ved ADHD

Sørg for at hverdagsaktivitetene dine følger samme mønster hver dag.

• Sett av tid til mosjon, sunn mat og søvn, unngå multitasking så langt det er mulig og konsentrer deg om én ting om gangen.
• Still inn påminnelser eller alarmer for å holde deg på sporet.

ADHD-prokrastinering

• Del opp ting i mindre, mer gjennomførbare deler.
• Hold deg motivert ved å snakke godt med deg selv - Sett deg konkrete mål og tidsplaner for å nå dem.
• Finn kilden til eventuelle underliggende bekymringer eller bekymringer som bidrar til utsettelse, og ta grep for å håndtere frykten og angsten.

ADHD på jobben

For å holde orden må du bruke en planlegger eller en liste over ting du skal gjøre.

• Vær tydelig både når det gjelder mål og tidsfrister.
• Sørg for minst mulig distraksjoner ved å arbeide i et rolig og oversiktlig område.
• Vær åpen og ærlig med arbeidsgivere og kolleger om hvilke behov du har.

Det kan være utfordrende å finne en jobb som passer ADHD-typen din best mulig. For deg som lurer på hvordan du kan utnytte din ADHD-superkraft, har vi samlet 20 virkelig gode jobber for ADHD-ere (hyperaktive, uoppmerksomme eller kombinerte).

Tips for læring

• Del opp studiene i mindre, mer håndterbare deler i løpet av hver økt.
• Hvis du trenger hjelp til å forstå stoffet, kan du bruke visuelle hjelpemidler som diagrammer eller tankekart.
• Det er viktig å ta hyppige pauser for å forebygge utbrenthet.
• Sørg for at du studerer i rolige og velorganiserte omgivelser.

Tips for parforhold

• Vær ærlig med dem du bryr deg om hva du strever med og hva du trenger.
• Bruk konstruktivt selvsnakk for å opprettholde motivasjonen.
• Utvikle evnen til å lytte aktivt og gjøre en innsats for å forstå andres synspunkter.
• Vurder å delta i par- eller familieterapi for å løse eventuelle problemer som oppstår i forholdet.

Tips til foreldre

• Bruk visuelle hjelpemidler som diagrammer og tidsplaner for å hjelpe deg med organiseringen.
• Å ta vare på seg selv er avgjørende for å unngå utbrenthet.
• Ha en åpen og ærlig kommunikasjon med barna om deres behov og vanskeligheter.