Objektpermanens og ADHD: Årsaker, samspill og løsninger
Julia Ovcharenko, administrerende direktør i Numo
May 21, 2024
Nå ser du meg 😀 Nå gjør du det ikke 🫣
Beklager, jeg kunne ikke motstå det! 😅
I dag skal vi snakke om objektpermanens og om det er en sammenheng mellom dette fenomenet og ADHD.
Hva er det, spør du kanskje? Vel, vi skal komme nærmere inn på det om et øyeblikk, men det grunnleggende premisset er evnen til å forstå at objekter eksisterer selv om du ikke oppfatter dem.
Noen mener at når ADHD-pasienter glemmer å gjøre noe, er det ikke "bare glemsomhet", men et eksempel på at objekter ikke er permanente hos voksne!
Har de rett eller tar de feil?
Det er blant annet det vi skal finne ut i dag. I dag skal du lære:
Definisjon av objektpermanens.
Betydningen av og sammenhengen med abstrakt tenkning.
ADHD-symptomer som virker som objektets forgjengelighet.
Likheter og forskjeller mellom det og ADHD.
Sammenhengen mellom objektpermanens og tidsblindhet.
Hvordan det å være "mer enn glemsom" kan skade relasjonene dine.
Mestringsstrategier for å håndtere et uberegnelig sinn.
Ok, er du klar?
La oss gå i dybden.
[ADHD-symptomer] ADHD-symptomer som er knyttet til objektpermanens
Det stemmer. Vel, før vi dykker ned i dagens tema, vil vi først ønske alle nykommere velkommen. Hvis du nettopp har begynt din ADHD-reise, har en nærstående med denne tilstanden og er nysgjerrig på å lære mer, er du hjertelig velkommen!
For enkelhets skyld vil jeg gi en kort innføring i hva ADHD er, symptomene og hvordan det kan knyttes til objektpermanens.
Utvikling av ADHD-diagnosen
ADHD ble først anerkjent tidlig på 1900-tallet, og symptomene og kriteriene har utviklet seg. Til å begynne med trodde den medisinske verdenen at ADHD handlet spesifikt om hyperaktivitet og rastløshet, og tenkte ikke så mye på de andre manifestasjonene.
Det er også årsaken til misforståelsen om at forskere mener at ADHD er en barndomslidelse som man kan vokse av seg. Nå vet vi at ADHD-symptomene endrer seg med alderen, og at menn og kvinner opplever det ulikt.
Etter hvert som vår forståelse av tilstanden vokste, oppdaget vi at ADHD kunne manifestere seg i mange uventede former, som for eksempel avvisningssensitiv dysfori (RSD), et fenomen der opplevd eller faktisk avvisning føles som sterk fysisk smerte! 🤯
Igjen, jeg oppfordrer deg til å lese mer om de ulike ADHD-symptomene hvis du er nysgjerrig, men la oss foreløpig fokusere på de tre hovedkategoriene:
Impulsivitet
ADHD-pasienter har en tendens til å ha nedsatt impulskontroll fordi de delene av hjernen som skal kommunisere om dette, har en merkbar forsinkelse1, så personer med ADHD har større sjanse for å gjøre noe som de angrer på senere.
Som når du ser kolleksjonen av nye pepperbøsser på Amazon, og du kjøper den før hjernen din i det hele tatt har fått med seg hva som skjer? Sånne ting.
Vanskeligheter med å fokusere
Dette er en liten misforståelse, for ADHD-pasienter har ikke problemer med å fokusere som sådan. Vi har snarere problemer med å fokusere på ting vi ikke liker så godt. Så der en nevrotypisk person motvillig kan kaste seg over en puggeøkt før en eksamen, vil en ADHD-er sende seg selv inn i et kaninhull av de mest idiotiske Wikipedia-artikler hver gang de åpner en lærebok.
Det er fordi personer med ADHD i gjennomsnitt har lavere dopaminnivåer, noe som betyr at alle disse tingene som ikke lover umiddelbar tilfredsstillelse, er et stort nei.
Glemsomhet
Dette symptomet er det mest relevante for dagens diskusjon om objekt(u)varighet. Glemsomhet er noe vi kjenner alt for godt til, fra å la noen stå på "read" i månedsvis fordi du rett og slett har glemt å svare 💀, til å nesten brenne ned huset ditt fordi du har latt stekepannen brenne til nye nivåer av sprøhet på komfyren.
Det er nesten som om alt annet opphører å eksistere i det øyeblikket vi er oppslukt av vår neste hyperfiksering: gjenstander, oppgaver, slektninger ... til og med tiden.
ADHD-glemsomhet føles som noe helt annet enn vanlig glemsomhet. Det er ikke som når du glemmer noe på prøven, det er nesten som en warp til en helt ny dimensjon der ingenting eksisterer. Ingenting utover deg og det du fokuserer på akkurat nå.
Og nettopp denne avvikende tendensen får noen til å tro at det er en manglende kobling mellom ADHD og begrepet om objektets forgjengelighet.
Men før vi diskuterer dette, la oss først forklare hva objektpermanens er.
[Objektpermanens] Hva er objektpermanens?
La oss si at du la igjen telefonen i et annet rom - sjokkerende, jeg vet det - for å hente noe på kjøkkenet. Det betyr vel ikke at telefonen slutter å eksistere?
Du vet fortsatt at den eksisterer og vet hvor den sist befant seg, selv om du ikke kan se eller holde den. Dette er objektets permanens.
Begrepet ble først utviklet på 60-tallet av en viss Jean Piaget, som observerte utviklingen av kognitive funksjoner hos småbarn. Piaget oppdaget at objektpermanens ikke er medfødt. Det er snarere noe et menneske "vokser inn i", om du vil, etter hvert som hjernen utvikler seg.
En baby på noen måneder har for eksempel ikke objektpermanens. Så når du gjemmer yndlingsleketøyet eller kosedyret deres, gråter de ikke fordi de tror at du har lurt dem. I stedet tror de helt legitimt at du har revet leketøyet ut av eksistens, som om det var en Thanos fra en billigbutikk.
Hvorfor er det viktig å følge med på utviklingen?
Å leve uten objektpermanens ville vært helt vilt. Forestill deg at du får en eksistensiell krise hver gang du går ut av leiligheten og får panikkanfall fordi familien din forsvinner inn i skyggeriket. Selv om objektpermanens er en del av den abstrakte tenkningen, er det langt fra teoretisk.
Du kan argumentere for at det er like viktig som evnen til å gå eller puste.
Ifølge American Academy of Pediatrics bør de fleste babyer forstå dette konseptet når de er 9 måneder gamle. Hvis de ikke gjør det, kan det være grunn til bekymring og et mulig besøk hos fastlegen.
Hva er sammenhengen mellom adhd og objektpermanens?
ADHD-ere er en ganske glemsom gjeng. Du vet når du går ut og glemmer å låse døren eller sette mat i mikrobølgeovnen, og så glemmer du det i tre timer fordi du ble distrahert av TikTok?
Enkelte teorier antyder at det er en sammenheng mellom objektpermanens og ADHD. Det vil si at personer med ADHD helt legitimt sletter et objekts eksistens fra hukommelsen inntil de blir påminnet om det av andre eller går forbi det.
Det kan virke uklart, for det er vanskelig å skille mellom objektpermanens og hukommelsessvikt, ettersom prosessen er ganske selektiv.
Det er jo ikke slik at en person med ADHD gir opp all abstrakt tenkning i korte øyeblikk, ikke sant?
Så la oss se nærmere på det foreslåtte krysset mellom de to.
[Objektpermanens vs. ADHD] Skjæringspunktet mellom objektpermanens og ADHD
Nå som vi har en klarere forståelse av ADHD-assosiert glemsomhet og objektpermanens, kan vi se nærmere på forskjellene og likhetene mellom dem.
Likheter mellom ADHD og gjenstandsimpermanens
Når leken til et barn blir gjemt, eller barnet ikke kan høre, se eller ta på moren sin, kan det begynne å tro at disse gjenstandene ikke lenger eksisterer. Som om de er borte for alltid.
Det spiller ingen rolle om foreldrene beviselig har gjemt gjenstanden foran barnet, eller om barnet har forlagt eller forlatt leken et annet sted - resultatet og konklusjonen barnet trekker, blir den samme.
Når det gjelder ADHD, tror jeg det er ganske likt som at det ikke spiller noen rolle hva som fikk meg til å miste fokus. Det spiller ingen rolle om jeg blir distrahert av en ny fiksering, en venn eller noe som skjer der ute. Det er stor sjanse for at jeg umiddelbart glemmer det jeg holder på med, når tankene mine skifter fokus til den nye hendelsen.
Forskjeller mellom ADHD og objektimpermanens
Den viktigste distinksjonen jeg vil trekke frem, er at ADHD-glemsomhet ikke på magisk vis fjerner evnen til abstrakt tenkning.
La oss igjen gå tilbake til et scenario der en gjenstand blir tatt fra et barn rett foran dem. Abstrakt tenkning - evnen til å tenke på ting som ikke er innenfor ditt eget persepsjonsområde - vil fortelle deg at gjenstanden fortsatt er der, bak foreldrenes rygg. Men siden et lite barn ennå ikke har utviklet denne evnen, vil det bli fortvilet som om gjenstanden forsvant for alltid.
Jeg trenger ikke å fortelle deg at det ikke vil skje med en voksen, ADHD eller ikke.
Og hva med når vi forlegger ting? Det er ikke det at vi har fjernet disse gjenstandene fra denne virkeligheten. Nei, vi vet at disse gjenstandene eksisterer (når vi husker dem). Det er bare det at vi ikke husker hvor vi har lagt dem fra oss i vår evige kamp mot distraksjon og tankeløshet.
Det minner meg om den ene gangen jeg kastet husnøklene mine i søpla av grunner jeg ikke husker.
Alt i alt tror jeg det er trygt å si at ADHD-ere ikke lider av objektforgjengelighet. Selv om de er ganske like på overflaten, er årsakene og detaljene forskjellige fra hverandre.
Det gir likevel ikke svar på et viktig spørsmål: Hvorfor føles ADHD-glemsomhet så annerledes enn normalt?
Jeg har en lommehypotese knyttet til begrepet tidsblindhet.
[Tidsblindhet] ADHD tidsblindhet og objektpermanens
Dette er et ganske omfattende tema som jeg vil gå nærmere inn på senere, men det grunnleggende premisset for tidsblindhet er at man ikke er i stand til å erkjenne eller fornemme at tiden går.
Husk den følelsen når du er dypt oppslukt av en aktivitet, og selv om det føles som om det bare har gått et minutt eller to, har det gått flere timer!
Eller den plagsomme "blunk and you miss it"-følelsen der det føles som om tidligere hendelser skjedde samtidig i går og for en evighet siden?
Alle kan oppleve tidsblindhet, men personer med ADHD opplever det oftere enn andre.
I noen situasjoner er det en god ting. Som for eksempel når du må tilbringe noen timer i en kø, og det går fort over, ikke sant?
Men i andre situasjoner kan det være ganske kjipt å miste ting eller til og med relasjoner.
Så hvorfor skjer dette?
Hvordan tidsblindhet kan få oss til å miste "objektpermanensen"
Jeg vil gjerne ta forbehold om at vi her beveger oss inn på spekulasjonens domene.
Problemer med objektpermanens er ikke anerkjent som "ekte" symptomer på ADHD, så det er ikke gjort mye forskning på dette emnet. Så det du leser nedenfor er bare antagelser fra en liten gutt som lever med ADHD og prøver å finne mening i det hele 🥺Ingen mobbing, takk.
Ja vel. Tenk nå på at vår oppfatning av verden er uløselig knyttet til tid.
Skole- og arbeidsdager starter til bestemte tider, og det er presise tidspunkter for når man skal spise middag og legge seg. Vi har hele tiden avtaler og møter som korresponderer med et bestemt klokkeslett, og vi følger store begivenheter i livet vårt over tid (merkedager, bursdager, jul osv.).
Til syvende og sist vet vi når vi skal gjøre ting gjennom deres forhold til tid, gjennom en viss indre klokke.
Så hva skjer når du ikke kan oppfatte tid? Hvorfor spiller det noen rolle at "det tar to minutter å sette kaffen i mikrobølgeovnen" eller "jeg fikk en melding fra en venn for en time siden, jeg burde svare ham eller henne" når begrepene sekunder, timer og minutter mister mening?
Og selv om det bare er en fin hypotese, tror jeg den kan forklare følelsen av å være "ute av syne, ute av sinn" som vi ADHD-ere opplever.
For når du kombinerer "ute av syne" og tidsblindhet, betyr det at det ikke finnes noe referansepunkt for et objekt. Først når vi kommer ut av en av disse tilstandene (når vi ser objektet, rystes hukommelsen eller vi kommer ut av en transe), husker vi hvordan et objekt forholder seg til det vi skulle gjøre.
[Påvirkning på relasjoner] Objektpermanens i ADHD-relasjoner
Vi har snakket om gjenstander her en stund, men dette konseptet gjelder ikke bare leker eller smarttelefoner.
Uten et snev av objektivering, mennesker kan også være objekter! 🧐
Så hva skjer når en "ute av syne, ute av sinn"-holdning møter andre mennesker?
Vel, de har en tendens til å forsvinne. På en måte.
Det er ikke det at ADHD-ere ikke elsker venner, familie og andre som betyr noe for oss. Vi savner dere ikke på samme måte som dere savner oss fordi vi har en skjev tidsoppfatning. 😭
På et tidspunkt glemmer du kanskje å svare på en melding fra en venn. Og så hender det at du ikke sender dem en melding på flere uker eller måneder, men ikke fordi du er sint på dem - nei! Det er fordi det er som om det har gått et øyeblikk.
Men igjen, resultatet er viktigere enn intensjonen, så ikke bruk ADHD som en unnskyldning. Det er selvsagt fint hvis folk er empatiske og forstår at du ikke mente å "ghoste" dem, men det svir likevel alltid å være den som tar kontakt først.
Etter hvert kan man føle at det blir for slitsomt eller for krevende å alltid være den som kommer med påminnelser og kontroller. Så husk: Du vet at du har ADHD, så jobb rundt begrensningene dine, ikke ignorer dem.
Og snakker om hvordan du kan dekke dine svake punkter. 👀
[Tips mot glemsomhet] Strategier for å håndtere glemsomhet ved ADHD
Før i tiden måtte man være en fin herre eller en rik japp med en butler eller sekretær som kunne minne deg på ting.
I dag er det lett som en plett å lage automatiske påminnelser og sjekklister ved hjelp av 🔬 S C I E N C E 🔬. Og andre ting!
Så la oss ta en rask titt på hva du kan gjøre for å gjøre glemsomheten til en mindre byrde.
Opprett oppgavelister
Å ta kontroll over den uorganiserte tiden er en av de enkleste og beste måtene å aldri glemme noe på. Ved å planlegge dagen trinn for trinn, fra frokost til husarbeid og hundelufting, vet du alltid hva du skal gjøre. Og selv om du glemmer det, gjør ikke datamaskiner det, så det er alltid lett å sjekke!
Nå tenker du kanskje: "Er det ikke litt dumt å minne meg på å spise frokost?", men du vil bli overrasket over hvor mange av vennene mine med ADHD som glemmer å gjøre det!
For ikke å snakke om at det å strukturere dagen gjennom gjøremålslister også er en enkel måte å håndtere ADHD-paralyse på, der du ikke gjør noe fordi du ikke klarer å bestemme deg for hva du skal gjøre!
Hold viktige ting i nærheten
Vel, hvis det er "ute av syne, ute av sinn" vi prøver å håndtere, så... hvorfor holder vi ikke bare viktige ting i sikte?
Hvis du glemmer å ta ADHD-medisinen din, kan du legge den et sted der du ikke kan overse den, for eksempel foran datamaskinen.
Glemmer du alltid kaffen før den blir kald? Hva med å stå på kjøkkenet mens den blir ferdig? Det er jo ikke akkurat noe viktig du kan gjøre på 5 minutter, og du kan bruke de dyrebare minuttene på å strekke på deg!
Ikke vær for streng med deg selv
Noen ganger kan du føle deg som en idiot hvis du glemmer å gjøre noe eller sende en melding til noen, men det er ikke verdens undergang. Se på hver feil som en utfordring, et puslespill for å finne ut hvordan du kan forbedre deg, i stedet for en endelig dom over karakteren din.
Dessuten handler ikke et forhold bare om mengden og hyppigheten av meldinger!
[Numo: ADHD Compaion App] Numo: En App for å takle fraværendehet
Og apropos måten å ha et judogrep på ting du burde gjøre 👀...
Siden mange av de som jobber her har ADHD, ønsket vi også å lage en ledsager app som kan hjelpe oss med ting vi ikke er så flinke til, for eksempel å glemme noe viktig vi burde ha gjort.
Så siden vi vet hva som frustrerer oss i de andre ADHD-appene vi har prøvd, bestemte vi oss for å lage denne one-stop-appen for (nesten) alle ADHD-relaterte problemer vi kunne komme på.
Hva er det inni, spør du kanskje?
ADHD-planlegger - dette er ikke en vanlig planlegger ADHD-planlegger! Den har kraften i gamification. Hver gang du stryker en oppgave på listen, får du poeng, noe som får hjernen din til å levere dopiminis og motiverer deg til å ta fatt på den ene oppgaven etter den andre.
Støygenerator - det er dokumentert at å lytte til statisk støy kan hjelpe deg med å gjenvinne fokus og føle deg mer avslappet. Selv om det ikke finnes noen vitenskapelig bekreftelse på disse påstandene, har jeg funnet det nyttig. Så sjekk det ut, kanskje det kan hjelpe deg også.
Grupper og stammer - hvis det er noe jeg er mest stolt av, må det være dette. ADHD er full av usikkerhet og konesagaer, så det kan noen ganger være vanskelig å forstå hvilke mestringsstrategier som fungerer. Og hvem kan vite det bedre enn andre med ADHD? Her kan du utveksle tips, finne støtte og - viktigst av alt - dele episke maymays . 🕶️
Nyttig lesning - mye nyttig materiale som du kan lese i ro og mak. Fra tips og triks for å håndtere ADHD-symptomer til opplæring i mestringsstrategier - her er det noe for enhver smak. 📚
Hvis dette høres ut som noe for deg, er vi glade for å ha deg med 😌.
[Conclusion] Conclusion
La oss oppsummere det vi har lært i dag:
Objektpermanens er et element av abstrakt tenkning, en forståelse av at objekter ikke slutter å eksistere bare fordi du ikke kan oppfatte dem.
ADHD-symptomer som glemsomhet kan etterligne mangel på objektpermanens, ettersom ADHD-pasienter ofte glemmer ting de burde gjøre.
Det er imidlertid ikke noe som tyder på at ADHD-pasienter har objektforgjengelighet. Likhetene er for det meste tilfeldige, ettersom ADHD ikke fratar deg evnen til abstrakt tenkning.
Tidsblindhet kan være en mulig forklaring på at ADHD-ere glemmer ting. Ettersom vi ikke alltid oppfatter tiden som går, kan det hende at vi ikke oppfatter hvor lang tid som har gått, og dermed ikke klarer å utføre tidssensitive oppgaver.
ADHD-glemsomhet kan skade forholdet vårt. Når vi stadig glemmer å sjekke hvordan det går med vennene våre eller svare på meldingene deres, kan de med rette bli opprørte.
For å bekjempe "objektenes forgjengelighet" kan du lage huskelister og oppbevare viktige ting i nærheten. På den måten er det mindre sannsynlig at du "glemmer" at de eksisterer.
Vel, der har du det. Selv om ADHD-ere ikke nødvendigvis har "ekte" objektforgjengelighet, betyr ikke det at våre uregjerlige sinn nesten kan få alt annet enn vår nåværende hyperfiksering til å forsvinne i en tåke.
Men selv om det er frustrerende, må du ikke gi opp ennå! Med den rette innstillingen og de rette mestringsstrategiene kan du enkelt overvinne glemsomheten og mestre ADHD.
.-min.png)
